Apollo, Covid-19 og grønn vekst

I mitt forrige innlegg spekulerte jeg i reisebyrået/pakkereisearrangøren Apollos fremtid. Vi lever i en tid der vi ikke i like stor grad har muligheten til å feriere, og har en stor nedgang i flytrafikk. Dette erfarer også Apollo (NTB 2020). Koronakrisen truer rett og slett reiselivsbransjen. Samtidig sitter flesteparten av oss med et ønske om å igjen kunne ta en sydentur. I dette innlegget skal jeg redegjøre for Korona-krisens påvirkning på reiselivsbransjen, Apollos forretningsmodell, grønn vekst og komme med forslag til hvordan Apollo kan forsøke å bidra til videre (og grønnere) vekst i reiselivsbransjen.

Bilde hentet fra unsplash.com, Fotograf Yousef Alfuhigi.

Apollo og Covid-19
Etter hvert som omtrent hele Europa ble oppført som røde land, forsvant reiselysten hos nordmenn.
Flytrafikken har hatt en massiv nedgang etter epidemien inntraff, og det samme har “charter-arrangørene” og Apollo (VisitNorway). Det er et håp blant folket om at krisen ikke kommer til å vare, så nordmenn bestiller fortsatt reiser, men de har blitt nødt til å kansellere mesteparten av dem. Dette har vært en påkjennelse for reisearrangørene, og det var i 2020 en mediesak at de fleste aktørene ikke klarte å tilbakebetale kundene i tide (NTB, 2020). Når reiserestriksjonene letter, burde reiselivsbransjen være beredt – og Apollo vil nok kjenne på en stor pågang.

Apollos forretningsmodell
Pakkereisearrangøren har formet forretningen sin etter å skulle tilføye kundene verdi i form av å ta hånd om den “kjedelige” delen av ferieplanleggingen, og senker dermed kundenes transaksjonskostnader. Kundene behøver bare å bestemme seg for hvilken “feriepakke” de ønsker, betale og reise. Apollo opererer fra Norge, med reisende nordmenn som kundegruppe. De har en rekke samarbeidspartnere, blant annet et eget flyselskap (Novair) og GreenSeat (en organisasjon som kompenserer for flyvningenes klimautslipp gjennom miljøtiltak og prosjekter). Hovedkonkurrentene består av TUI, Ving og andre reisearrangører. Folk flest blir også mer selvstendige, og kanskje vil behovet for reisearrangører sakte minske i fremtiden.
Apollo driver en nettbasert og digital forretningsmodell, der kunden får “produktet” direkte tilsendt. På denne måten “unnslipper” de kostnadene ved tradisjonelle reisebyråer, som husleie og lønninger til butikkansatte. De benytter seg av CRM-systemet Dynamics 365, og har om det uttalt følgende: “Vi reduserte våre manuelle prosesser med 95 % uten å skrive en eneste linje med kode og uten å investere en krone” (Dolven). Systemet har altså bidratt til en nedgang i selskapets kostnader og ressursbruk, og de ansatte kan i større grad fokusere på kundeservice (Dolven). De får noe av sin fortjeneste gjennom datterselskapet Novair, men det er god grunn til å tro at majoriteten av fortjenesten kommer gjennom avtaler med hotellene, flyselskapene, og de andre aktørene de reklamerer for. Jeg ser for meg at Apollo får en fortjeneste av alle direkte salg i plattformen deres, og eventuelt også får kompensert for noe av markedsføringen de driver.

Tradisjonelle vs. moderne forretningsmodeller
En problematikk ved mange av de tradisjonelle forretningsmodellene er hvordan mesteparten av de inngående ressursene for forretningen ofte blir “kastet”, eller faller i verdi ved bruk (Stoknes, 2021). Det er altså et behov for mer bærekraftige forretningsplaner, som bygger på sirkulærøkonomiske tiltak. Det betyr i praksis at de inngående ressursene helst ikke skal falle i verdi ved bruk. Et eksempel på en slik forretningsmodell er AirBnB, som har gitt privatpersoner en plattform der de kan leie ut boligene sine. Det er få ressurser som går tapt i prosessen, men de skaper allikevel verdi for både seg selv og brukerne.
AirBnB er som mange andre moderne selskap en tjenesteleverandør. Det virker som om det “nye” innenfor moderne business er nettop dette – I Norge ser vi selskaper som Nabobil, Fjong og Uber. Det er plattformer som bygger på delings- og sirkulærøkonomi ved å tilby mer bærekraftige alternativer for typisk overproduserte varer. Hvorfor skal alle trenge å ha egen bil, når man heller kan leie ved behov?
Så da er spørsmålet – Hvordan kan Apollo tilvende seg den moderne businessverden? Reiselivsbransjen blir sett på som en av “verstingene” når det kommer til klimautslipp, og det vil være vanskelig å gjøre om på det – uten tilstrekkelig med bærekraftige tiltak.

Grønn vekst
Per Espen Stoknes, psykologi- og økonomiprofessor ved BI, har utviklet en modell for grønn vekst som bedrifter kan bruke for å tilpasse seg den “moderne businesskulturen”. Han mener at det kan være hensiktsmessig å begynne med enkle, “ytre” tiltak, før man begynner med å skulle forandre den indre bedriftskulturen og forretningsmodellen (Stoknes 2021). For Apollo kan et innledende grep være å sørge for at alle deres lokaler er bærekraftige i form av strømbruk, trygge arbeidsplasser (også på et sosialt nivå) og at de passer på at alle samarbeidspartnere og underleverandører speiler deres verdier. Dette er da de “enklere” tiltakene. Deretter kan Apollo forsøke å sørge for en grønnere produktportefølje, ved å for eksempel tilby togreiser over fly, vise til klimautslipp for alle reiser, ha et større fokus på lokalreiser og anbefale vegetar/veganske restauranter og kafeer. Hva om Apollo tilbydde feriepakker der du kunne sammenligne det totale klimautslippet for turene? Ville du vært villig til å ta en tur med lengre reisetid, for å minske klimautslippet? Eller å betale litt mer?

Bilde hentet fra unsplash.com, Fotograf Balazs Busznyak.
Noe av det fine ved å reise med tog er at man får et mye nærere bilde av områdene man reiser forbi – se for deg at du sitter ved vinduet på dette toget, i forhold til bildene du ser ut av et fly-vindu.

Det siste steget i Stoknes modell for grønn vekst er forretningsmodellen (Stoknes 2021). Etter at Apollo eventuelt har “renvasket” bedriften sin, og skapt en “grønnere” produktportefølje, vil det være nødvendig å forandre forretningsmodellen? Forslagene jeg har gitt behøver ikke å forstyrre deres eksisterende forretningsmodell i for stor grad, men det er kanskje en idé å etablere flere samarbeidspartnere – som for eksempel togselskap i Europa.

Referanseliste:

https://e24.no/naeringsliv/i/JJoLQR/tre-av-fire-pakkereisearrangoerer-er-i-rute-med-tilbakebetalinger

https://www.tv2.no/a/11595400/

https://fjong.com/

https://nabobil.no/

https://www.uber.com/no/nb/drive/

https://unsplash.com/photos/El5zuQAtfeo

https://unsplash.com/photos/bMIlyKZHKMY

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *