Ekkokamre: “You Better Check Yo Self Before You Wreck Yo Self”

I mitt forrige innlegg skrev jeg om digitale plattformer og transaksjonskostnader. Jeg beskrev «Et problematisk resultat av personlig rettet innhold». Det handlet om hvordan bruken av anbefalingsalgoritmer blant annet kan skape et ensidig nyhetsbilde hos Facebook-brukere. Utsagnet baserer seg i at medier flest samler/henter informasjon om dine bevegelser og preferanser og tilpasser innholdet deretter. Det kommer vi nærmere inn på i dette innlegget. Jeg satte det i kontekst av en politisk høyrevridd Facebook-bruker som fikk presentert høyrevridd innhold i sin Facebook-feed. Det er viktig å være oppmerksom på at problematikken ligger både i hva du blir presentert, men at det er vel så viktig med hva du IKKE blir presentert.  I dag skal vi se nærmere på fenomenene «ekkokamre» og «filterbobler» som i stor grad handler om nettopp dette.

(Fotograf: Brian Wertheim, https://unsplash.com/photos/AX6mFEv6mpY)

Hva er ekkokamre og filterbobler?

GCFLearnFree.org har en god definisjon på hva et ekkokammer egentlig er, den lyder som følger:
«Information can come from many different sources and perspectives. But when you’re only hearing the same perspectives and opinions over and over again, you may be in something called an echo chamber» (https://edu.gcfglobal.org/en/digital-media-literacy/what-is-an-echo-chamber/1/).

Ekkokamre er altså ikke noe nytt fenomen. Det har eksistert så lenge som vi mennesker har. Det er ikke verre enn å gå på “Bohemen Sportspub” en dag det spilles VIF-kamp, så får du opplevd et ekkokammer som forklarer hvordan Vålerenga er det beste fotballlaget i landet.

Filterbobler derimot, er en form for ekkokammer som bare eksisterer på internett. Det er et resultat av databruk og anbefalingsalgoritmer som fører til at du blir presentert innhold basert på informasjon som tilsier at du «bør» blir oppmerksom. En filterboble er altså en presentasjon av innhold som algoritmene mener er «likt» innhold du (eller “likesinnede”) tidligere har vist interesse for (Krokan, 2013, s. 91).

Overgangen fra fysiske til digitale ekkokamre

For omtrent 20 år siden fantes det et sted som het «Trappa Bierstube» ovenfor Youngstorget, i Oslo. Det ble etter hvert til et samlingssted for nynazister, og kan ses på som et tradisjonelt ekkokammer. I dag, spesielt under corona-restriksjonene vi lever under, er ikke slike møtesteder like realistiske (også fordi puben er stengt). Vi lever under restriksjoner som fører samtalen til digitale arenaer (i en pandemi-fri verden kunne jeg ha skyldt på internett og en sosial digitalisering).

De sosiale mediene som har blitt en stor del av hverdagen vår, er også blitt en stor del av hverdagen til menneskene vi ikke alltid er enige med. Nynazistene sitter ikke lenger på Trappa Bierstube. De sitter foran en skjerm, bak lukkede dører. De er på Facebook, de og. Facebook-feedene deres presenterer dem innhold som forsterker de politiske meningene og perspektivene deres. “Nynazistenes runkering” har flyttet seg fra trapp til skjerm, og nå er det Facebook som er brevdue. Basert på hva du “liker”, hvor du viser mest oppmerksomhet, bevegelsesmønstre og historikken din presenterer Facebook innhold som mest sannsynlig vil gjøre deg oppmerksom. Dette er basert på at oppmerksomheten din er svært verdifull for Facebook. Det er på den måten de får samlet informasjon om deg, og det er på den måten de får annonsevisninger. Om du overhodet ikke er interessert i strikkemønstre er sannsynligheten lav for at det dukker opp masse strikkemønstre i Facebook-feeden din. Les mer om hvordan Facebooks algoritmesystem fungerer her.
Det er forresten ikke min intensjon å svartmale Facebook for å sette vind i seilene til farlige politiske bevegelser, for disse metodene bruker nesten alle de sosiale mediene (og de fleste andre aktørene på internett). Jeg ønsker bare å skape en oppmerksomhet rundt problemet. Du behøver heller ikke være høyreekstrem eller interessert i strikking for å havne i et ekkokammer. Mest sannsynlig befinner du deg allerede i et, iallfall til en viss grad. Se for deg feeden til en nynazist. Se så for deg din egen feed. Hva er du?

The Guardian publiserte i 2018 en artikkel som handlet om hvor mye data Google sitter på om deg. Selv om jeg var klar over at Google satt på mye informasjon om meg, ble jeg skremt av å se hvor mye det faktisk er.

Hvorfor ekkokammere er problematiske

For å holde en god og ryddig debatt er man avhengig av en representant fra hver part. Ett ekkokammer kan sammenlignes med en svært dårlig debatt. Det skaper nemlig en illusjon av en ensidig sak, der argumentene i stor grad støtter hverandre. Dermed vil dine eksisterende meninger og oppfatninger bare bli forsterket. De vil iallfall ikke bli utfordret. Dette kan føre til at du sitter igjen med en forvrengt virkelighetsoppfatning. Et resultat av å ha vært i ett ekkokammer er at du kan ha vansker for å forstå motargumenter, siden de ikke «eksisterer» i din verden. Dette er hvordan et ekkokammer i seg selv er problematisk. La oss se på det i sammenheng med internett og globalisering, norsk ungdoms tenkning og fenomenet “fake news”.

Internett: Verdens største møteplass

At verden bare blir mer og mer «digital» er det ingen tvil om. Internett har blitt en sentral del av hverdagen til majoriteten av verdens befolkning. Nordmenn er nok blant det øvre sjiktet av internettbrukere. Vi bruker internett utallige timer iløpet av uka, og kommuniserer med langt fler mennesker enn hva som var realistisk før internett oppstod. Dåpsgaven som tradisjonelt sett var en hjemmestrikket og myk lue, er byttet ut med en hardkanta iPad. Vi lærer å bruke internett tidligere enn vi lærer å tenke kritisk.

Kritisk tenkning

Forskere ved Universitetet i Oslo har gjennomført et studie som viser at den norske ungdommen ikke tenker kritisk nok. Vi skårer relativt lavt på kildekritikk og ellers kritisk tenkning i forhold til resten av Norden. Det er bare Island vi slår.

«I undersøkelsen har forskerne funnet at flertallet av norske 8.-klassinger verken gjør reelle vurderinger av teksters troverdighet, eller begrunner sine synspunkter» (https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntb-skole-og-utdanning/mange-norske-elever-sliter-med-kildekritikk/1756404)

Norsk ungdom er altså nesten dårligst i Norden på å tenke kritisk. Det nederlaget får vi klare å svelge. At folk generelt tenker for lite kritisk er nok ikke et problem Norge sitter på alene. Det er et problem “verden” burde jobbe med.

Fake news

Video hentet fra CNNs youtubekanal.

Tiden med Donald Trump i førersetet for det store Amerika er heldigvis over. Noe vi kommer til å ta videre med oss er et fenomen som i stor grad blusset opp under hans tid som president, nemlig «Fake News». «Fake News» er som navnet tilsier, falske nyheter. “Falskheten” kan stamme fra mangel på informasjon, feilinformasjon eller opp-spunnet innhold. Det er også blitt brukt i sammenheng med nyheter presentert med falske/feil avsendere. «Fake News» har blitt brukt (og spredd i SoME og andre mediekanaler) for å påvirke valgkamper, og i lignende situasjoner. Les mer om “Fake News” og Trumps valgkamp her.

«You better check yo self, before you wreck yo self»

Hvis man skulle befinne seg i et ekkokammer, fullt av falske nyheter, uten å være i stand til å forstå det selv, er det ekstremt skummelt. Det er også ekstremt skummelt at det allerede skjer, over hele verden. Men, det aller skumleste (og farligste) er at vi beveger oss inn i en verden der dette blir mer og mer vanlig. Vi er nødt til å tenke mer kritisk. Vi er nødt til å bli mer kritiske ovenfor egen digital oppførsel og bevegelse, for det er det som former innholdet vi blir presentert. Det var en gang en fyr ved navn Ice Cube som sa: «You better check yo self, before you wreck yo self». Det syns jeg vi skal ta til oss fremover.

Referanse-/kildeliste:

www.twitter.com/arnek

https://www.dagbladet.no/kultur/det-var-ikke-sann-her-det-skulle-ga/71481113

https://edu.gcfglobal.org/en/digital-media-literacy/what-is-an-echo-chamber/1/

https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntb-skole-og-utdanning/mange-norske-elever-sliter-med-kildekritikk/1756404

https://no.wikipedia.org/wiki/Falsk_nyhet

https://www.bt.no/nyheter/brif/i/nvmxx/dette-er-norges-hoeyreekstreme

https://unsplash.com/photos/AX6mFEv6mpY

https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-election/trump-fake-news-counter-history-b732873.html

https://www.youtube.com/channel/UCupvZG-5ko_eiXAupbDfxWw

https://www.socialmediatoday.com/marketing/understanding-facebooks-news-feed-algorithm-key-more-brand-attention-and-sales

2 comments

  1. Veldig spennende og godt reflektert innlegg, Jens! Bra jobba 😀

    Kanskje du bare kunne brukt et par ekstra bilder, for å gjøre det mer visuelt levende? Tommel opp for video også 🙂 Jeg ser også at du skriver “belære” innledningsvis, og jeg skjønner hva du mener. Men kanskje det er litt negativt ladet?

    1. Tusen takk, Nina! Veldig motiverende tilbakemelding. Skal legge inn flere bilder fremover. Nå som du sier det, skjønner jeg hva du mener med at det kan virke litt negativt ladd. Det er absolutt ikke meningen.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *